Ordkalotten 2016: JEG/EG/MUN

Litteraturfestival i Tromsø, 3. - 8. oktober 2016.

De siste ukene har Tromsøs gater vært dekket av ansiktene til mer eller mindre kjente forfattere. Fra oransje plakater klistret til vegger, lyktestolper og butikkvinduer har de tittet på oss, og på hver plakat har man kunnet lese et forfattersitat hvor ordet ”jeg” spiller en sentral rolle. Plakatene var en del av markedsføringen til Tromsøs egen, årlige litteraturfestival, Ordkalotten, som ble arrangert for 17. gang den 3. – 8. oktober.

Seksten forfattere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland var invitert til Tromsø for å snakke om bøkene og forfatterskapet sitt, og publikum strømmet til for å oppleve personligheter som Vigdis Hjorth, Cecilie Enger, Morten Strøksnes, Beate Grimsrud, Madame Nielsen, Stig Larsson og Niillas Holmberg i samtale med andre forfattere og litteraturformidlere. Festivalen kunne også by på et eget program for barn, ulike seminarer, opplesninger og arrangementer som NM i Poesislam. Arrangementene ble holdt i sentrale lokaler på Driv og Tromsø bibliotek, og de fleste tiltrakk seg godt med tilskuere.

Det overordnede temaet for festivalen var ”Jeg/Eg/Mun”. Hvordan problematiserer samtidsforfattere jeg-posisjonen i bøkene sine? Hvor går grensen mellom fiksjon og virkelighet, mellom bokens jeg-forteller og forfatteren selv? Hvilke hensyn skal man ta dersom man bruker materiale fra sitt eget liv og sine egne omgivelser i skjønnlitteraturen? Spørsmål som disse er evig aktuelle, og dukker ofte opp i forbindelse med utgivelser av mer eller mindre autobiografiske verker. Et nylig eksempel er Vigdis Hjorths siste roman, Arv og Miljø, som skildrer hendelser som kanskje – eller kanskje ikke – har rot i Hjorths eget liv. I samtalen med Hjorth, så vel som forfattere som Ida Hegazi Høyer og Geir Gulliksen, ble forholdet mellom skjønnlitteratur og virkelig, levd liv diskutert, og det er tydelig at dette er et tema som både engasjerer forfattere og fenger tilhørere.

Årets Ordkalott ble en vellykket affære, og ga helt sikkert gode opplevelser, inntrykk og nye tanker til mange besøkende. Selv jobbet jeg som frivillig under festivalen. Dette var en lærerik og fin erfaring å ha med seg videre. Det ligger mye planlegging og organisering bak en festival av denne størrelsen, og som frivillige bidro vi blant annet i markedsføringen og billettsalget. I tillegg til å få et verdifullt innblikk i hva som ligger bak gjennomføringen av en litteraturfestival, lærte jeg mye om formidling og markedsføring. Jeg fikk også muligheten til å overvære de fleste arrangementene under festivaluka, om enn noen ganger fra bak en billettbod. Jeg var vitne til mange givende, interessante og inspirerende samtaler og diskusjoner, og fikk øynene opp for nye forfatterskap som det blir spennende å følge videre.

Nå, etter at årets litteraturfestival er over, sitter jeg igjen med mange flotte inntrykk og opplevelser, og jeg anbefaler alle å få med seg Ordkalotten til neste år.

Bokanmeldelse: Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Geir Gulliksens siste roman er historien om kjærlighetsforholdet mellom Jon og Timmy. Eller, som tittelen antyder, kanskje det bare er én av historiene man kunne fortalt om dem. Det er nemlig Jon som forteller denne historien. Han har akkurat blitt forlatt av kona Timmy, og han prøver å nøste opp i hva det er som har skjedd mellom dem. Han forteller historien deres, fra dagen de først møttes til nå, da alt er over. Jon prøver å skildre hendelsene fra Timmys synspunkt; han lever seg inn i hvordan hun møter en annen mann og gradvis faller for han, hvordan følelsene for Jon og livet deres sammen forandrer seg, hvordan ekteskapet sakte faller fra hverandre, hva som er igjen etterpå.

Jon ser for seg hva Timmy gjør, tenker og føler, og tar på seg hennes stemme for å fortelle historien. Han lever seg inn i hvordan hun ser på seg selv og på Jon. Dette skaper en svært interessant effekt som inviterer leseren til å reflektere rundt hvordan eller hvorvidt man kan se, forstå og kjenne andre så vel som seg selv. Jons forelskelse i Timmy og frykten hans for å miste henne, lyser ut mellom ordene. Mange ganger måtte jeg lese setninger og avsnitt flere ganger, både fordi Geir Gulliksens prosa i denne romanen er så treffende, kompleks og gripende, og fordi han borer så dypt og nådeløst i mellommenneskelige forhold at det kjentes i kroppen lenge etter at jeg lukket boken.

Historie om et ekteskap problematiserer kjønnsroller og hvordan disse kan påvirke og forme forholdet mellom en mann og en kvinne. Språket er presist og utprøvende på samme tid, og speiler på en glitrende måte et menneskes desperate forsøk på å analysere og gjøre forståelig hva det er som egentlig skjer når et forhold er i ferd med å gå i stykker. Jon ønsker å skape et narrativ, en sammenheng, og prøver å se ting slik den andre ser dem. Men er dette overhodet mulig?

Timmy og Jon trodde de hadde noe spesielt, at ekteskapet deres ikke var som andre ekteskap, at det kunne tåle alt. De var så nære og så åpne mot hverandre, og så, plutselig, er de ikke lenger det. Plutselig vet de ikke hva den andre tenker, intimiteten er brutt, og den banale miksen av utroskap, løgner, fortielse og sjalusi tar over forholdet deres og ødelegger det. Historie om et ekteskap skildrer et samliv, et samlivsbrudd og tiden etterpå. Teksten er både skarp og følelsesladd, og gir på et tankevekkende vis form til den forlattes desperate henvendelser til noen som ikke er der lenger, på lengselen etter å fremmane den andre og forstå hva den tenker.

Hun reiser seg og går til vinduet, det er mørkt utenfor, hun ser sitt eget ansikt gjenspeilt i glasset. Hun husker en kveld i det som var livet vårt, på slutten, like før vi ikke kjente hverandre mer. (...) Hun husker det, hun blir sittende og tenke litt på det, hun reiser seg og går ut av rommet og så husker hun det ikke mer.

(Gulliksen, s. 135)