Bokanmeldelse: Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Geir Gulliksens siste roman er historien om kjærlighetsforholdet mellom Jon og Timmy. Eller, som tittelen antyder, kanskje det bare er én av historiene man kunne fortalt om dem. Det er nemlig Jon som forteller denne historien. Han har akkurat blitt forlatt av kona Timmy, og han prøver å nøste opp i hva det er som har skjedd mellom dem. Han forteller historien deres, fra dagen de først møttes til nå, da alt er over. Jon prøver å skildre hendelsene fra Timmys synspunkt; han lever seg inn i hvordan hun møter en annen mann og gradvis faller for han, hvordan følelsene for Jon og livet deres sammen forandrer seg, hvordan ekteskapet sakte faller fra hverandre, hva som er igjen etterpå.

Jon ser for seg hva Timmy gjør, tenker og føler, og tar på seg hennes stemme for å fortelle historien. Han lever seg inn i hvordan hun ser på seg selv og på Jon. Dette skaper en svært interessant effekt som inviterer leseren til å reflektere rundt hvordan eller hvorvidt man kan se, forstå og kjenne andre så vel som seg selv. Jons forelskelse i Timmy og frykten hans for å miste henne, lyser ut mellom ordene. Mange ganger måtte jeg lese setninger og avsnitt flere ganger, både fordi Geir Gulliksens prosa i denne romanen er så treffende, kompleks og gripende, og fordi han borer så dypt og nådeløst i mellommenneskelige forhold at det kjentes i kroppen lenge etter at jeg lukket boken.

Historie om et ekteskap problematiserer kjønnsroller og hvordan disse kan påvirke og forme forholdet mellom en mann og en kvinne. Språket er presist og utprøvende på samme tid, og speiler på en glitrende måte et menneskes desperate forsøk på å analysere og gjøre forståelig hva det er som egentlig skjer når et forhold er i ferd med å gå i stykker. Jon ønsker å skape et narrativ, en sammenheng, og prøver å se ting slik den andre ser dem. Men er dette overhodet mulig?

Timmy og Jon trodde de hadde noe spesielt, at ekteskapet deres ikke var som andre ekteskap, at det kunne tåle alt. De var så nære og så åpne mot hverandre, og så, plutselig, er de ikke lenger det. Plutselig vet de ikke hva den andre tenker, intimiteten er brutt, og den banale miksen av utroskap, løgner, fortielse og sjalusi tar over forholdet deres og ødelegger det. Historie om et ekteskap skildrer et samliv, et samlivsbrudd og tiden etterpå. Teksten er både skarp og følelsesladd, og gir på et tankevekkende vis form til den forlattes desperate henvendelser til noen som ikke er der lenger, på lengselen etter å fremmane den andre og forstå hva den tenker.

Hun reiser seg og går til vinduet, det er mørkt utenfor, hun ser sitt eget ansikt gjenspeilt i glasset. Hun husker en kveld i det som var livet vårt, på slutten, like før vi ikke kjente hverandre mer. (...) Hun husker det, hun blir sittende og tenke litt på det, hun reiser seg og går ut av rommet og så husker hun det ikke mer.

(Gulliksen, s. 135)