Bokanmeldelse: Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Geir Gulliksens siste roman er historien om kjærlighetsforholdet mellom Jon og Timmy. Eller, som tittelen antyder, kanskje det bare er én av historiene man kunne fortalt om dem. Det er nemlig Jon som forteller denne historien. Han har akkurat blitt forlatt av kona Timmy, og han prøver å nøste opp i hva det er som har skjedd mellom dem. Han forteller historien deres, fra dagen de først møttes til nå, da alt er over. Jon prøver å skildre hendelsene fra Timmys synspunkt; han lever seg inn i hvordan hun møter en annen mann og gradvis faller for han, hvordan følelsene for Jon og livet deres sammen forandrer seg, hvordan ekteskapet sakte faller fra hverandre, hva som er igjen etterpå.

Jon ser for seg hva Timmy gjør, tenker og føler, og tar på seg hennes stemme for å fortelle historien. Han lever seg inn i hvordan hun ser på seg selv og på Jon. Dette skaper en svært interessant effekt som inviterer leseren til å reflektere rundt hvordan eller hvorvidt man kan se, forstå og kjenne andre så vel som seg selv. Jons forelskelse i Timmy og frykten hans for å miste henne, lyser ut mellom ordene. Mange ganger måtte jeg lese setninger og avsnitt flere ganger, både fordi Geir Gulliksens prosa i denne romanen er så treffende, kompleks og gripende, og fordi han borer så dypt og nådeløst i mellommenneskelige forhold at det kjentes i kroppen lenge etter at jeg lukket boken.

Historie om et ekteskap problematiserer kjønnsroller og hvordan disse kan påvirke og forme forholdet mellom en mann og en kvinne. Språket er presist og utprøvende på samme tid, og speiler på en glitrende måte et menneskes desperate forsøk på å analysere og gjøre forståelig hva det er som egentlig skjer når et forhold er i ferd med å gå i stykker. Jon ønsker å skape et narrativ, en sammenheng, og prøver å se ting slik den andre ser dem. Men er dette overhodet mulig?

Timmy og Jon trodde de hadde noe spesielt, at ekteskapet deres ikke var som andre ekteskap, at det kunne tåle alt. De var så nære og så åpne mot hverandre, og så, plutselig, er de ikke lenger det. Plutselig vet de ikke hva den andre tenker, intimiteten er brutt, og den banale miksen av utroskap, løgner, fortielse og sjalusi tar over forholdet deres og ødelegger det. Historie om et ekteskap skildrer et samliv, et samlivsbrudd og tiden etterpå. Teksten er både skarp og følelsesladd, og gir på et tankevekkende vis form til den forlattes desperate henvendelser til noen som ikke er der lenger, på lengselen etter å fremmane den andre og forstå hva den tenker.

Hun reiser seg og går til vinduet, det er mørkt utenfor, hun ser sitt eget ansikt gjenspeilt i glasset. Hun husker en kveld i det som var livet vårt, på slutten, like før vi ikke kjente hverandre mer. (...) Hun husker det, hun blir sittende og tenke litt på det, hun reiser seg og går ut av rommet og så husker hun det ikke mer.

(Gulliksen, s. 135)

Arbeidskrav gruppe 4: Google Scholar

Vi har funnet to saker på Google Scholar som vi mener er interessante og relevante for oss på studiet. Fordelen med denne søkeportalen er at man slipper å gå gjennom f.eks. universitetet eller bibliotekets søkesystemer. Google Scholar er dermed åpent for alle, uansett hvor man befinner seg. Man får mange treff, og det er mye informasjon å finne.

Noen av ulempene ved søkeportalen er at det er få muligheter til å avgrense søkeresultatene. Vi lette etter nye og aktuelle saker og publikasjoner, men man kan bare avgrense resultatene etter det året de er utgitt. Dermed ble det vanskelig å finne de aller siste publikasjonene og avhandlingene. Man kan heller ikke avgrense søkene etter språk, eller bare søke innen ulike kategorier eller fagfelt.

Når vi søkte kom det opp mange bøker i tillegg til artikler og forskningsrapporter.

Text, kön och bibliotek: En undersökning om jämställd kommunikation

Den første artikkelen vi har valgt heter "Køn, text och bibliotek: En undersökning om jämställd kommunikation" og er skrevet i juni 2016 av Ellinor Mark ved det svenske universitetet Mälardalen University. Teksten tar for seg kommunikasjonen mellom folkebiblioteker og de som besøker biblioteket. Biblioteket skal i prinsippet være åpent og tilgjengelig for alle, og dette bør reflekteres i måten biblioteket henvender seg til publikum på.

Kvinner og menn bruker bibliotekene på ulike måter. Bibliotekene er mer besøkt av kvinner enn menn, og det er langt flere kvinner som benytter bibliotekenes utlånstilbud, mens menn i større grad bruker tilbud som f.eks. tidskriftsavdelinger. Artikkelen spør om det er en sammenheng mellom folkebibliotekenes skriftlige kommunikasjon i form av f.eks. brosjyrer, og hvor velkommen og inkluderte alle i publikum føler seg. Retter kommunikasjonen seg mer til kvinner eller til menn, eller er den kjønnsnøytral og likestilt?

Artikkelen konkluderer med at tekstene og brosjyrene i undersøkelsen har et nøytralt språk som henvender seg like mye til kvinner og menn. På bildene som ble brukt var imidlertid kvinner oftere representert enn menn. Kanskje er dette en av grunnene til at kvinner er mer hyppige bibliotekbesøkere enn menn? Folkebibliotekene bør være bevisste rundt denne problematikken og være påpasselige med å ha en inkluderende og tilgjengelig kommunikasjon med alle i publikum.

Biblioteket - för alle! Av alla? : En studie av bibliotekschefers syn på mångfald inom biblioteksorganisationen

Den andre saken vi ønsket å dele var også fra et svensk universitet, som handler om diversitet på biblioteket som arbeidsplass.

Dette er en masteroppgave fra Uppsala Universitet, skrevet i 2016, i studiet Arkiv, bibliotek og museums studier.

Tittelen på oppgaven er: ”Biblioteket - för alle! Av alla? : En studie av bibliotekschefers syn på mångfald inom biblioteksorganisationen. Den er skrevet av Sarah Meier.

Hun har brukt Taylor Coxs teorier om den multikulturelle organisasjonen, og dens positive effekt, når personer fra forskjellige sosial-kulturelle bakgrunner jobber i samme organisasjon.

Det hun fant ut var at biblioteksjefene var klar over problemet med en alt for homogen arbeidsstab, men de følte de hadde alt for lite resursser, tid og penger til å gjøre noe med det.

Hun avslutter med at hun mener det er alt for liten oppmerksomhet rundt dette, og at det burde komme med i den nasjonale biblioteksstrategien i Sverige.

Skrevet av Maria, Kirsti, Lasse og Ylva